3. Demokratiske dilemma: mellom nasjonal selvbestemmelse og inter- og overnasjonalt samarbeid

Sammendrag I Norge er de grunnleggende reglene for den demokratiske styreformen gitt ved lovteksten i Grunnloven og i statsmaktenes og sivilsamfunnets praktisering av reglene og de verdiene de står for. Nasjonalstatene har vært tenkt som tilstrekkelige enheter for en demokratisk styringsform og med suverenitet til å fastsette normene for demokrati. I vår tid har det inter- og overnasjonale samarbeidet i faktiske, politiske og rettslige former fått konsekvenser som griper dypt inn i statenes interne demokratiske prosesser og overskrider det formelle og mellomstatlige samarbeidet. Det har blitt nødvendig å forstå hvordan det internasjonale samarbeidet, og det transnasjonale, påvirker de internstatlige demokratiske prosesser, og om det internasjonale samarbeidet kan ivareta demokratiske verdier. Kravene til demokratiske prosesser på ulike styringsnivå kan komme i konflikt med hverandre. For Norges del er EØS-avtalen en av de mest omfattende og inngripende internasjonale forpliktelsene. Denne artikkelen sammenligner og analyserer hvordan to utredninger fra regjeringsoppnevnte utvalg – NOU 2012: 2 og NOU 2024: 7 – formulerer og behandler de grunnleggende dilemma knyttet til EØS-avtalens konsekvenser for Norge, særlig med hensyn til ivaretakelsen av en demokratisk styringsform. Begge utredningene er åpne om at det er demokratiske dilemma og konflikter mellom realiseringen av en nasjonal demokratisk styringsform på den ene siden og omfattende internasjonale forpliktelser på den andre. Artikkelens formål er å analysere hvordan så grunnleggende demokratiske dilemma formuleres og diskuteres. Nøkkelord inter- og transnasjonal samarbeid regjering EØS-avtalen dilemma