4. Den gode medborger. En analyse av medborgeridealet i læreplanen

Sammendrag I forbindelse med læreplanrevisjonen av 2020 fikk det norske læreplanverket en ny overordnet del. Dette var begrunnet i en eksplisitt og tverrpolitisk ambisjon om å sikre at de enkelte fagenes læreplaner og hverdagen i skolen skulle preges av de verdiene som formidles i opplæringslovens formålsparagraf, der skolens overordnede mål og mandat defineres. Dette kapittelet retter søkelyset mot formidlingen mellom disse to tekstnivåene idet det analyserer og diskuterer måten formålsparagrafen fortolkes og videreformidles på i læreplanens overordnede del, med særlig vekt på spørsmålet om hvilke medborgeridealer og demokratiforståelser som uttrykkes og formidles i de to dokumentene, og i hvilken grad disse idealene og forståelsene samsvarer med hverandre. Undersøkelsen finner at overordnet del på vesentlige punkter avviker fra formålsparagrafen. Dette setter vi i sammenheng med opphøyelsen av «læring» som et overordnet mål i læreplanverket, som i en viss utstrekning degraderer formålsparagrafens mål til midler. Dette fører til en svekkelse av et humanistisk danningsideal med lange røtter i skandinavisk utdanningsfilosofi, der ikke minst evnen til å engasjere seg kritisk i sine omgivelser står sentralt. I stedet fremmes et medborgerideal preget av systemtilpasning, der særlig evnen til målrettet og selvregulert læring fremstår som utdanningens sentrale verdi. Slik, argumenterer vi, kan læreplanens overordnede del bidra til å utbre en mekanistisk demokratiforståelse og svekke den selvrefleksiviteten og selvkritiske innstillingen som ifølge flere teoretikere preger demokratiet som samfunnsform. Nøkkelord demokrati medborgerskap læreplan utdanning