5. Ombudsdemokratiet: Statsforvaltningens jakt på brukeren (2000–2025)

Sammendrag Kapittelet presenterer tesen om fremveksten av et «ombudsdemokrati» i staten fra 1970-årene til i dag. Tendensen innebærer en dreining i statsforvaltningens selvforståelse og orientering til sin omverden. Artikkelen viser hvordan forvaltningen har gjennomgått faser av stadig sterkere brukerorientert semantikk: Den har i tiltakende grad etablert forbindelser til befolkningen direkte, og reproduserer sin legitimitet som tjenesteytende sektor. Denne formen for brukersemantikk og output-legitimitet har kommet opp på siden av den konstitusjonelle der forvaltningen er regjeringens forberedende og utøvende redskap. Jeg viser dette med eksempler fra det jeg kaller forvaltningsrefleksjonen, der «demokrati» og «rettigheter» er tilbakevendende legitimerende begreper. Nøkkelord statsforvaltningen semantikk legitimitet publikum