8. Demokratiets døråpnere? Kommunikasjonsarbeidere i «samfunnets tjeneste»

Sammendrag I dette kapittelet ser jeg nærmere på hvordan den norske kommunikasjonsbransjen rettferdiggjør seg selv, og retter særlig oppmerksomhet mot deres forestillinger om hvordan kommunikasjon bidrar til demokratiet. I en studie av selvkonstituerende diskurs i bransjebladet Kommunikasjon (tidligere ExPRessen ), finner jeg et fag i konflikt med seg selv. Helt fra starten har dette faget assosiert seg med demokrati; ikke minst har man insistert på at demokrati fordrer åpenhet, og at åpenhet trenger kommunikasjon. Denne forestillingen har imidlertid stått i sterk kontrast til påstanden om at én del av bransjen – PR-byråene som «selger påvirkning» – er avhengig av hemmelighold og mystikk. Kommunikasjonsbransjen presenterer to ulike ansikter, mente en kommentator – henholdsvis «tillitvekkende åpen» og «fordekt manipulerende». Dette janusansiktet er et uttrykk for at kommunikasjonsfaget aldri har avklart sitt forhold til demokratiet, og samtidig er det en av flere grunner til at PR aldri har blitt mer enn en kvasiprofesjon. Nøkkelord PR kommunikasjon demokrati profesjoner diskursiv selvkonstituering