Hvordan kan kravet om utpeking av akselerasjonsområder i fornybardirektivet gjennomføres i norsk rett uten habitatdirektivet og fugledirektivet?

Sammendrag Fornybardirektivet av 2023 stiller krav om at EUs medlemsstater skal peke ut områder som er særlig egnet for utbygging av fornybar energi. Konsesjonsprosessen for utbygging i disse områdene skal være enklere og raskere. For å sørge for tilstrekkelig beskyttelse av natur ved raskere konsesjonsbehandling er det stilt noen sentrale naturvernvilkår. Disse vilkårene er knyttet til habitatdirektivet og fugledirektivet, som ikke er EØS-relevante og som Norge heller ikke har «frivillig» gjennomført i norsk rett. Det er derfor behov for særlige EØS-tilpasninger ved gjennomføringen av fornybardirektivet i norsk rett. Artikkelen undersøker bakgrunnen for at habitatdirektivet og fugledirektivet ikke er tatt inn i norsk rett, og drøfter hvordan naturvernvilkårene kan gjennomføres til tross for dette. Artikkelen argumenterer for at fraværet av disse direktivene skaper komplekse utfordringer ved gjennomføringen av fornybardirektivet, som kunne vært unngått dersom Norge hadde gjennomført naturverndirektivene. Det oppfordres derfor til en ny vurdering av om Norge skal gjennomføre habitatdirektivet og fugledirektivet. Artikkelen bidrar inn i en bredere debatt om Norges praksis med selektiv gjennomføring av EU-rettsakter, både på og utenfor miljørettens område. Keywords fornybardirektivet konsesjonsbehandling naturvern EØS-tilpasninger