Barnehagen – en usikker integrasjonsarena i den delte byen

Både forskere og politikere omtaler Oslo som en delt by. Flere har rettet oppmerksomheten mot at barnefamilier søker mot visse nabolag og unngår andre. Slike flyttemønstre har blitt koblet til fremveksten av en segregert by. Hvordan barnefamilier vurderer nærskolen, har blitt hevdet å være relevant for å forstå flyttevalgene. Mens skolen har vært sentral i segregasjons- og flyttedebatten siden 1990-tallet, har barnehage fått langt mindre oppmerksomhet fra journalister og byforskere. I denne artikkelen belyser vi hvordan nabolag, skoler og barnehager har blitt beskrevet i debatten om forskjells-Oslo slik den har blitt ført i norske aviser. Vi dykker ned i hvordan osloforeldre og barnehageansatte på Østkanten omtaler barnehagen når de snakker om trivsel, nabolag, flytting, oppvekst og mangfold. Vi ser at mange trives med barnehagen, men det kommer også til syne både tvil og oppgitthet fra flere foreldre og noen barnehageansatte. Blant disse er ikke barnehagen bare en integrasjonsarena, men også et bilde på antatte kulturforskjeller som kan tyde på sosial eller samfunnsmessig friksjon. Ser en på nabolagshistoriene mer generelt, er det tydelig at enkelte foreldre er i «beredskap» og har en betinget nabolagstilhørighet.