Røyking som en motsetningsfull praksis

Befolkningen i Finnmark lå tidligere på norgestoppen i andelen dagligrøykere, men nærmer seg nå landsgjennomsnittet. Denne artikkelen er basert på livsløpsintervjuer med 33 røykere og tidligere røykere i Finnmark. I artikkelen diskuterer vi hvilken plass røyken har i livet til disse menneskene. Informantene er i alderen 25–70 år og er rekruttert fra et tilfeldig utvalg av befolkningen i tre kommuner i Finnmark. Disse deltok i en studie av helsevaner, deriblant røyking. Hvordan forklarer røykere at de fortsetter en slik aktivitet, og hva får noen til å slutte å røyke? Artikkelen viser at tidligere røykere sluttet først og fremst fordi de har fått, eller fryktet å få, helseproblemer. De som fortsatt røyker, ønsker å slutte av samme grunn. Informasjon om røykens helseskadelige virkninger er godt kjent hos informantene. Å endre røykevaner er sett som et individuelt ansvar. Røykere sier at de må slutte; spørsmålet er når dette skal skje. Ved å se på røyking som en hverdagspraksis viser artikkelen hvordan røyking er en viktig del av det sosiale livet. Røyken gir kos, velvære og glede og brukes i forbindelse med stressmestring. Den er også en følgesvenn hjemme, ute blant folk og spesielt når de er ute i naturen. Det er en motsetning mellom godene som røyking tilfører livet deres, og hensynet til deres egen helse. Røykingen beskrives både som en ressurs og som et problem – en praksis preget av motsetninger.