Om forholdet mellom militær og sivil strafferettspleie – militær rettergang i endring i et internasjonalt perspektiv – noen personlige refleksjoner

Sammendrag Over flere tiår har man sett en internasjonal trend i retning av «sivilisering» av rettergangsordningene for militære straffesaker, dvs. saker om overtredelse av militære bestemmelser. Utviklingen synes å ha blitt drevet av hensynet til rettssikkerhet for de tiltalte, bekymring for at overgrep mot sivile kan dekkes over, og for at militær justis kan brukes som redskap i undertrykkelse av opposisjonelle grupper. Slike endringer må generelt hilses velkommen og vil være positive under visse samfunnsmessige forhold, men kan også ha uheldige konsekvenser ved militære operasjoner utenfor landets grenser. Viktige spørsmål er blant annet om man har anledning til å sette rett i nærheten av åstedet, og om man har jurisdiksjon over sivile som følger de væpnede styrker som for eksempel kontraktører. Uavhengig av sakens geografiske side kan det også være spørsmål om hvorvidt en domstol med utelukkende sivile aktører vil ha den nødvendige innsikt i militære forhold. I de skarpeste situasjoner, der det pågår krigshandlinger i ens eget land, er spørsmålet om man i det hele tatt kan håndtere militære saker uten å ha et fungerende etterforskings-, påtale- og domstolsystem som kan gå i inngrep med krigsmakten, rekvirere transport og vakthold, sette rett nær et åsted, høre lokale vitner og avsi dom innen rimelig tid. Nøkkelord krigsrett militær rettergang menneskerettigheter militære domstoler