Oversettelse og validering av instrumentene DigiHealthCom og DigiComInf

Bakgrunn: De senere årene har digitaliseringen innen helse-, omsorgs-og sosialtjenestene økt, både nasjonalt og internasjonalt.Helsepersonells digitale kompetanse er avgjørende for en trygg og effektiv bruk av helseteknologi.Hensikt: Å oversette og validere følgende instrumenter til norske forhold: Digital Health Competence DigiHealthCom), som måler helsepersonells egenvurderte digitale helsekompetanse, og Aspects Associated with Digital Health Competence DigiComInf), som måler utdanningsmessige og organisatoriske faktorer knyttet til digital helsekompetanse.Metode: Instrumentene ble oversatt ved frem-og-tilbake-oversettelse av godkjente tospråklige translatører i henhold til internasjonale anbefalinger.Vi evaluerte innholdsvaliditeten ved hjelp av Content Validity Index CVI , der et ekspertpanel vurderte relevansen og klarheten i to runder.Analysen ble utført på både spørsmålsnivå (item) og skalanivå.Resultat: Flertallet av spørsmålene i begge instrumentene oppnådde akseptable verdier for klarhet og relevans.Totalt sju spørsmål lå under terskelverdien 0,78 i første runde, men etter revisjoner gjensto kun ett spørsmål under denne grensen.Evalueringen av gjennomsnittsskåren for alle spørsmålene viste at begge instrumentene oppnådde verdier over 0,9 for både relevans og klarhet, noe som indikerer utmerket innholdsvaliditet.Når det gjelder universell enighet på tvers av spørsmålene, nådde ikke DigiHealthCom terskelverdien på 0,8 etter to runder, til tross for en betydelig forbedring i klarhet.DigiComInf opprettholdt derimot verdier som indikerer at ekspertene var klart enige både for relevans og klarhet.Konklusjon: Instrumentene DigiHealthCom og DigiComInf er oversatt og validert for norsk kontekst.Funnene viser at de har tilfredsstillende innholdsvaliditet og er egnet til å måle generell digital helsekompetanse hos helsepersonell.Vi anbefaler at instrumentene testes videre. IntroduksjonDigitaliseringen i helse-, omsorgs-og sosialtjenestene har økt, både nasjonalt og internasjonalt 1 .Verdens helseorganisasjon WHO definerer digital helse som digitale teknologier for å forbedre helsen og helsetjenestene 1, 2 .I Norge er digitalisering en sentral drivkraft i utviklingen av helsetjenesten.Digitalisering skal bidra til en pasientnær, effektiv og sammenhengende helsetjeneste som støtter helsepersonellets arbeid, styrker pasientinvolveringen og fremmer en bærekraftig organisering 3, 4 .Digitaliseringen har endret rollene og oppgavene til helsepersonell.Økt pasienthensyn stiller nye krav til samhandling 5, 6 .Digitale løsninger krever en trygg, etisk og praksisnær håndtering av pasientdata 7 .Siden 2019 har Helsedirektoratet kartlagt helsepersonells bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester med et egenutviklet spørreskjema 8 .I 2024 var telefon og skriftlig kontakt mest brukt, mens videosamtaler var et supplement.79 prosent oppga å ha de nødvendige ferdighetene, og 63 prosent mente at digital støtte forenkler arbeidet.78 prosent mente at opplæringen er tilrettelagt, mens bare 40 prosent hadde deltatt på kurs de siste årene.De med mest erfaring hadde også de mest positive holdningene til digitalisering 8 .Utvikling og implementering av digitale helsetjenester er et tydelig politisk satsingsområde i Norge.Det fremheves at digitale løsninger skal gjøre arbeidsdagen enklere, ikke vanskeligere.Likevel hindres bruken av manglende erfaring, selvtillit, kompetanse og opplæring.Helsepersonells kompetanse er avgjørende for en vellykket implementering 9 .I 2019 ble «helsekompetanse» etablert som det norske begrepet for health literacy.Det viser til pasientens evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å ta kunnskapsbaserte beslutninger om sin egen helse 10 .