Demens og dødshjelp

I den pågående norske debatten om eventuell legalisering av dødshjelp er det ett tema som så å si er fraværende: dødshjelp til personer med demens.Dette er kanskje ikke overraskende ettersom temaet er særlig problematisk både klinisk og etisk.I denne artikkelen drøfter vi komplekse aspekter ved slik dødshjelp, basert på utvalgt nyere forskning i Nederland og i Québec, Canada.Eldrebølgen er over oss -med stadig flere som lever lenger og med multiple og kompliserte sykdommer.Demens er en av disse sykdommene, og også her til lands står vi overfor en forutsett dramatisk økt insidens: «Om lag 101 000 personer lever med demens i Norge i dag, og det forventes mer enn en dobling innen år 2050 på grunn av økende antall eldre» (1).Dødshjelp til demenslidende er eksisterende praksis: Den nederlandske dødshjelploven av 2002 har en egen paragraf om livstestament, «written declaration» (2), også kjent som «advance directive».Québec (men ikke resten av Canada) tillater også dødshjelp basert på «advance request» etter at loven fra 2015 ble endret i 2024 (3).Noen har hevdet at det kan finnes en moralsk plikt til å etablere denne typen livstestament mens man ennå er ved sine fulle fem.En eventuell slik plikt begrunnes med at dødshjelp til personer med demens kan spare staten for store og økende helseutgifter, og at pårørende slipper å bli belastet med den demenssykes fortsatte eksistens -psykologisk, praktisk og økonomisk (4). Eutanasi og assistert selvmordDødshjelp -internasjonalt assisted dying (5) -er en fellesbetegnelse for to ulike handlinger: