For mye uro?

Hvordan skal jeg omtale denne boken?Forfatteren, en kjendispsykiater, må det være lov å si, åpner med tre sider om sitt fall: sorg, bitterhet, depresjon og innleggelser i psykiatrisk avdeling.Dermed tar han tyren ved hornene; han vet at leseren kjenner til anklagene, til at han har mistet lisensen sin, og til hendelsene som ledet dit.Et gjennomgående tema er hvordan vi blir mennesker i møte med andre mennesker, og at det starter fra dag én.Sårbarhet og skam, den sosiale følelsen par excellence, er sentrale begreper i Skårderuds skrifter.Det påvirker også meg mens jeg skriver denne omtalen.Jeg befinner meg i en slags dialog med forfatteren, men uten kroppsspråk og uten fysisk tilstedeværelse.Vi har ingen personlig relasjon, men jeg har møtt ham, og han skrev et godt kapittel i en bok jeg redigerte for 20 år siden.Det ville vært lettere dersom jeg kunne gi entydig ros i bokanmeldelsen.Men det er mer komplisert enn som så.Jeg kjenner på en uro for å såre.Boken ble påbegynt før fallet.Tekstene er bevisst komponert med et kunstnerisk formål, og ulike sjangergrep og temperamenter er satt i spill.Det er en urolig tekst -med hensikt.Kanskje kan dette være fruktbart for mange lesere.For meg fungerer imidlertid ikke litteratur på samme måte