Friskmeldt til arbeidsformidling: Hvordan benyttes ordningen og hvor mange kommer raskt i jobb?

«Friskmelding til arbeidsformidling» er en ordning rettet mot sykmeldte som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å utføre arbeidet sitt, men som ellers er arbeidsføre. De må derfor omstille seg fra rollen som sykepengemottaker til å bli aktiv arbeidssøker, og kan da få rett til sykepenger i ytterligere tolv uker. Om lag 3 300 personer omfattes årlig av ordningen. Artikkelen tar utgangspunkt i personer som startet en sykepengeperiode i 2015–2018 og ble friskmeldt til arbeidsformidling. Vi analyserer hvordan ordningen benyttes, hvem deltakerne er, og hvordan det går med dem i etterkant. Deltakerne er yngre enn sykepengemottakere generelt, de er i større grad menn og innvandrere, og arbeider oftere i privat sektor. Halvparten har en psykisk diagnose som grunnlag for sykmeldingen. På hvilket tidspunkt i sykepengeperioden de blir friskmeldt til arbeidsformidling varierer mye, men det vanligste er etter å ha mottatt sykepenger i omkring fire måneder. En inndeling i ulike typer forløp viser at det vanligste er å få ny jobb innen tolv måneder fra start på sykepenger, og dernest ett til to og et halvt år etter. Begge disse gruppene oppnår i stor grad en stabil arbeidstilknytning. Andre har en lengre periode som arbeidssøker, men også blant disse kommer mange etter hvert i ny jobb. Omkring én av ti blir etter et års tid vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne, og like mange blir det senere. Etter fem år er to av tre deltakere i ny jobb. De fleste av disse er ikke lenger registrert hos Nav, men 9 prosent er tilbake på sykepenger og 3 prosent er delvis ledige. Andelen av deltakerne som kommer raskt i jobb er høyere blant kvinner, unge, norskfødte og personer med psykiske diagnoser, mens en høyere andel innvandrere blir langvarige arbeidssøkere eller utvandrer.