Boforhold blant mottakere av langvarige helserelaterte ytelser

I denne studien undersøker vi boforhold blant mottakere av langvarige helserelaterte ytelser: arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Vi finner at mottakere av AAP og uføretrygd oftere leier bolig og bor trangere enn befolkningen ellers, justert for demografiske og sosioøkonomiske forhold. Ved å følge personer som går fra arbeid til en helserelatert ytelse, finner vi at sannsynligheten for å eie bolig faller i årene etter overgang til AAP relativt til personer som ikke starter å motta AAP. Dette skjer parallelt med et markant og vedvarende inntektsfall. Analysene viser også at denne utviklingen er sosialt skjev: Personer fra lavinntektshusholdninger har en større reduksjon i sannsynligheten for å eie bolig enn personer i mellom- og høyinntektshusholdninger. Resultatene tyder på at overgangen til helserelaterte ytelser ikke bare innebærer redusert arbeidsmarkedstilknytning og lavere inntekt, men at disse endringene i sin tur også har negative boligmessige konsekvenser – særlig for dem som i utgangspunktet har lavest økonomisk buffer.